Etter 23 år er det slutt.

I 23 år har Marianne stått på Olavsmarked. Nå pakker hun sammen for siste gang.

Det er med vemod at Marianne Fjærvik pakker sammen keramikken for siste gang. Men hun husker tiden som god.

– Jeg har hatt ei utrolig flott tid på middelaldermarkedet (tidligere navnet på Olavsmarkedet) og Olavsmarkedet. Jeg har kunder som har kommet å handlet fast hvert år, forteller Marianne Fjærvik.

– Folk er så utrolig hyggelige og jeg er så takknemlig for at jeg har fått lov til å holde på så lenge. Jeg blir rørt når bare jeg snakker om det.

-Marianne

Fjærvik har alltid hatt et ønske om å være keramiker, helt siden hun gikk på ungdomsskolen på Sunland. Det var kunst- og håndverkslæreren som satte henne på sporet og oppmuntret henne til å prøve. Men å fortelle at man ville bli håndverker var ikke det resten av familien så for seg.

Tilfeldigheten ville ha det til at hun som utdannet førskolelærer ble syk over lengre tid. Det var da hun bestemte seg for å slutte i fast jobb for å satse på keramikk på heltid.

Gjennom et felles verksted hun delte med flere andre på Kalvskinnet, fikk hun stadig større kunnskap om keramikken, også gjennom et utvekslingsprosjekt fylkeskommunen hadde med kunstnere i Jämtland. Der lærte hun om utvikling og fikk verktøyene til å bli keramiker.

Og det endte opp med hennes første verksted i Prinsens gate.

Bodde på bakrommet, med arkivskap som klesskap

Men livet som nystartet var ikke en dans på roser. Etter å ha etablert egen bedrift, måtte hun finne en måte å leve av håndverket på. Hun måtte holde kurs i flere år for å få ting til å gå rundt i den lille bedriften. Og hun måtte forsake mye.

– Tenk, i to år bodde jeg på verkstedet. Jeg hadde innredet et kontor på bakrommet, og der hadde jeg kamuflert inn ei seng. Det var jo slett ikke lov å bo der. Jeg fant et gammelt arkivskap som jeg satte inn. Det fungerte som klesskap. Og så hadde jeg ei kokeplate der som jeg laget middag på. Den var godt brukt, med jordfeil. Jeg kunne ikke skru på plata mens jeg vaska opp, da fikk jeg støt i meg forteller hun og ler. Og jeg hadde hele familieselskap der, med langbord og det som skulle til.

Så begynte martnaslivet. Til å begynne med delte hun boder med andre håndverkere hun hadde truffet. Da var de Rørosmartnaden, middelaldermarkedet og etter hvert julemarkedet i byen.

Men julemarkedet var hun ikke med på før etter hun traff kjæresten Tom.

– Jeg skulle jo egentlig ikke ha kjæreste. Jeg hadde det bra, syklet rundt på sykkelen og drakk rødvin med venner. Men så satt Tom der, på Skysstasjonen en kveld. Venninna mi sa at jeg burde bli bedre kjent med den kjekke mannen. Jeg hadde ikke tenkt på det – til jeg sa ja til å være med ham på middag. I dag er Tom kjæresten min og selgeren. Jeg er kunstneren.

Året etter, 2003 dro Marianne og Tom på det første julemarkedet. Det ble fast skuring helt frem til i 2019.

Har betydd mye

Olavsmarkedet har betydd mye for Marianne. Mye av inntektene har kommet fra markedssalget og hun måtte planlegge og starte produksjonen lang tid i forveien.

– Selv om det har vært morsomt er det også slitsomt. Det er ikke mange som vil stå i ti timer i strekk. Og ikke minst tenk på alt jeg skal ha med. Bilen ser ut som vi har med oss hele flyttelasset, forteller Marianne.

Men alt har en slutt. Egentlig hadde Marianne tenkt at hun skulle gi seg i fjor, men hun bestemte seg for ett år til.

Hun synes det er et kjempekompliment å få ha vært med så mange år på rad. Man må søke hvert år, og hun har fått plass hver eneste gang. Priser har hun også fått. To ganger har hun fått pris for beste bod.

Marianne har mange gode minner fra Olavsdagene og markedet. Det startet som middelaldermarked med ridderturneringer og dans. Siden har markedet flyttet fra Borggården til Ytre Kongsgård og til der det er nå, på en fin plass under trærne.

– Det er flere kunder som blir lei seg når jeg forteller at jeg skal slutte. Man får jo et forhold til dem. Noen har til og med bedt meg på middag. Jeg føler meg så takknemlig for alle kundene og årene jeg har fått holde på. – Nå vil jeg gjøre som vanlige folk gjør. Man har sommerferie og kan slappe av. Til nå har jeg måtte bruke sommeren på å lage all kunsten og varene jeg skulle ha med på markedene.